Hjelp der gikk jeg på trynet igjen.

Eller rettere sagt godt på ræv, som vi sier i Bergen. Jeg vet ikke hva det er som gjør det, men jeg har en tendens til å gå på tryne eller ræv, når jeg minst venter det eller minst fortjener det. I dag gikk jeg på ræv ned trappene på jobben. Deiset ned helt til endes ved døren. Der lå jeg og kjente etter om alle kroppsdeler er hele. Da er da de styggeste ord jeg kan komme på, renner ut av min munn.

Det går knapt en uke uten at jeg dunker hodet i en åpen skap dør, eller snubler i min egne bein, faller på flate marken, eller sklir på isen. Dunker tåen i bordbene eller skjærer fingrene når jeg lager mat. Jeg brenner meg når jeg legger ved i ovnen og når jeg holder på med mat i steke ovnen.
image
Nå skal sant sies at det går bra, har ikke brukket noe og det er skjelden jeg må på legevakten. Det ender med blå og gule merker, skrubbsår og brennmerker som heales etter en stund. Fingertuppen som forsvant iforrige uke er begynt å vokse ut. Hurra for at jeg har noen av sjøstjernens egenskaper

Jeg lurer på om det bare er meg, eller om det er andre som også har det sånn? Skyldes det dårlig motoriske ferdigheter, dårlig balanse eller er jeg notorisk vimsete?

Jeg er snart 50 og har fremdeles ikke lært. Aner ikke hva jeg gjør galt.

Kan noen hjelpe meg? Verneutstyr er uaktuelt!! Har tross alt overlevd 70 tallets ville liv uten hjelm og beskyttelse, brodder og polstring, så lever vel litt til uten alle disse duppedingsene.

Er bare så sinnsykt lei av å ha en kropp som kjennes ut som har vært i kamp med Cecilia Brekkhus, hun vil jeg heller møte på en annen måte.

Nå håper jeg på noen gode råd og at noen kan fortelle meg hva hva jeg skal gjøre for å unngå å gå på trynet igjen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *