Fifty years of color

Mitt liv har vært et fargerikt liv med noen få gråtoner. Minner fra barndommen består av farger. Jeg er født i 1965 og de første minnene jeg har fra den tiåret er at jeg hadde en beste kompis i barneparken jeg gikk i som het Bjarte og hadde rødt hår. Syntes han var kjempe fin.

Så var det de fargerike 70 årene. Med brune og oransje tapeter og gulvbelegg. Mine knallrøde miniski som jeg elsket å stå på. Min første brune fisher glassfiberski som pappa kjøpte til meg, med en ordentlig skildress som var blå. Gikk ett skirenn på Totland med de og kom på tredjeplass. Da vant jeg en rød liten ryggsekk. Var misunnelig på kompisen min Jan Austevoll som fikk ponni av bestefaren. Han fikk kjøre den i 17 mai toget hvor ponnien var pyntet med blomster i rødt, hvitt og blått. En drøm for en jente. Etter noen år gikk jeg selv i 17 maitoget med Skjoldskolesmusikkorps i sennepsgule og brune uniformer. Var stolt første gang jeg tok den på, siden syntes jeg at fargen var stygg. Eneste gråtoner jeg husker fra den tiden er håret til hun gamle damen som vi bodde hos. Halvarda var i 50 årene og var haug gammel. Når hun banket på hos oss sa hun alltid » det er bare meg» dette syntes vi var tidig og hermet etter når hun ikke hørte det.

På – 80 tallet var tenåringstiden og forelskelser i glede og sorg, følelser som glødet i regnbuensfarger ene dagen og var svart den neste.

flagg

Klær i pastell og trange bukser en måtte ligge for å få på seg. Fra den første mopeden som var knall oransj til den første bilen som var en grønn Mazda. Jeg fikk mitt første barn i -86 verdens søteste lille jente med masse svart hår og knall blå øyne. Hun ble født litt for tidlig og hadde derfor gulsott og var brun i huden. Liten jente kledd i rosa.

På -90 tallet var en travel småbarnstid for min del. Gutten kom i -92 også han med masse svart hår og blå øyne, men med litt mer rosa hud. Kledd i blått og lilla. Barna vokste til og Tine fikk lange lyse lokker og Terje fikk lett rødlig hår med krøller. Flyttet til et rødt hus i Krohnegården med en liten hageflekk. Jeg plantet blomster i alle regnbuensfarger og var opptimistisk til at dette skulle bli vakkert. Etter noen årskamp mot brunsneglene gav jeg opp å få så fin hage. Den var fin når den hvite snøen hadde lagt seg over og skjulte sårene, og når de brune hjortene beitet i hagen.

I -20 tiåret fløy tiden av gårde med å følge de opp i barnehage og skole, musikk og fotball. Grønnstripete løvham drakter og hvite shortser, når de var rene vell og merke. Jobb i barnehager med regntøy ofte i skarpe røde og blå farger på ungene, og lek ute i skog og mark i naturens egne farger.

Lussand 274

Etter hvert begynte jeg å jobbe i barnevernet som har vært enormt inspirerende og givende og gitt meg mye glede. Jeg har blitt kjent med andre mennesker fra andre deler av verden og lære å kjenne deres kultur og fargerike matretter. I slutten av dette tiåret i -09 ble jeg mormor til verdens søteste lille gutt. Sander satte virkelig farger på tilværelsen og gav en enorm glede.

I 2010 traff jeg Åshild for første gang. De siste årene med henne har vært fantastiske fargerike. Hun hadde ganske mange turer over fjellet med den blå hyundaien sin og Timmy med den lysegule og oransje pelsen. I 2011 flyttet hun over fjellet for godt. Vi har allerede opplevd så mye sammen at vi har opparbeidet oss en trygghet og respekt bygget på dyp kjærlighet til hverandre. Vi lever i regnbuensfarger og skal gjøre det livet ut. For i 2012 fridde Åshild. Oppe i den hvite snøen på fjellet på Lussand gikk hun ned på kne. Vi spratt gull flaske champagnen og ble rødmussen i kinnene. Hun satte datoen til 15.05.15 men vi skjøv den til 23.05.15 av praktisk årsaker.

Lussand 009

Det siste året har vært et meget innholdsrikt år. Ble mormor igjen til Jesper, ikke fullt så liten, men like skjønn. Vi ble med i bt sitt bergenslappeste og gjorde en livsstilsendring. Vi er vi mitt i bryllupsplanlegging og skal bestemme om vi skal gifte oss i hvitt eller i bunad. Utrolig så mange valg man må ta for å lage et bryllup. Dette var vi ikke helt forberedt på så litt rød i toppen blir vi vell underveis når det er ting vi har glemt. Vi skal sykle Bergen – Voss 14 dager etter bryllupet og må forberede oss til det også.

Om noen uker blir jeg 50 år, men den har vi ikke tid til å feire, og dessuten har jeg nå målt den metabolske alder og den er 34 år. Så enten blir det en liten 35års feiring med Åshild på restaurant. Eller jeg får gjøre som min mor fåreslo: Du får ta feiringen av 50årsdagen til neste år når du har bedre tid. Uansett jeg er ikke eldre en jeg føler meg og det er det viktigste. Det å bli gammel er jo relativt, så jeg ville høre hva Sander (5år) mener om det å være gammel.

Sander sin forklaring hva som er forskjell på jente, kvinne, dame og kjerring var at mamma er jente og du mormor er dame. Hva er Åshild da? spurte jeg. Sander tenker seg om og sier nesten jente sånn omtrent rundt tjue år. Besta er kjerring akkurat som en gammel stubbe. Hvordan ser du om noen er gammel? Spurte jeg. Hmmm svarer han jeg ser det i øynene. Og du mormor er ikke gammel, fra og bli kjempe glad for den forklaringen kom jeg raskt ned på jorden igjen når han sa at jeg har bjeller under armene. Så her må det trenes mer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *