Egentlig blir det feil å si dagen der på fordi det er så negativ ladet ord. Liksom en følelse av at nå er det over, men det er jo nå det begynner. Den nye fasen i livet som nygifte. Det er definitivt ingen nedtur. Dagen etter bryllupet var vi på en vakker konsert med Sara Anderson og Tove Bøygard på Dyvekes i Bergen sentrum. En utrolig kjekk avslutting på en fantastisk helg, med musikerene som spilte i bryllupet vårt.
Noen kaller det hvetebrødsdager, men hvor lenge varer de? Det har blitt vell mye kakerester og dårlige matløsninger, nå vil vi tilbake til de gode matvanene og treningsøktene. Orker ikke flere hvetebrødsdager.
Så kom uken med jobb og en utladning. Utrolig hvor energi det går med til å være så høy på seg selv en hel helg. Det er nesten godt vi ikke skal på Kilimanjaro før i august. Hadde blitt litt for mye av det gode på en gang og reist nå.
Vi har som sagt meldt oss på Bergen -Voss og har trent mot det. Nå ble det mye tid som måtte gå til bryllupsplanlegging i forkant så vi fikk ikke trent i uken før. Så skulle vi liksom sette inn noen ekstra treninger uken etter. Det var lettere sagt enn gjort. Vi hadde null energi de første dagene, så på torsdag måtte vi ta oss selv i nakken og komme oss ut med syklene. Målet var å trene bakke og da bestemte vi oss for fanafjellet. I øs pøs regnvær måtte vi grave langt etter motivasjonen, men vi kom oss ut og syklet fanafjellet. Så vi klappet hverandre på skulderen og fokuserer på at vi kom oss ut og ikke på at vi skulle ha syklet fortere og lengre. Vi velger å se på det positive.
Nå har vi et ønske og det er en solskinnsdag, det har vært litt i overkant mange sykkelturer i regnvær og kjenner at sykkelopplevelsen er så enormt forskjellig avhengig av været.