Egentlig blir det feil å si dagen der på fordi det er så negativ ladet ord. Liksom en følelse av at nå er det over, men det er jo nå det begynner. Den nye fasen i livet som nygifte. Det er definitivt ingen nedtur. Dagen etter bryllupet var vi på en vakker konsert med Sara Anderson og Tove Bøygard på Dyvekes i Bergen sentrum. En utrolig kjekk avslutting på en fantastisk helg, med musikerene som spilte i bryllupet vårt.

Noen kaller det hvetebrødsdager, men hvor lenge varer de? Det har blitt vell mye kakerester og dårlige matløsninger, nå vil vi tilbake til de gode matvanene og treningsøktene. Orker ikke flere hvetebrødsdager.

Så kom uken med jobb og en utladning. Utrolig hvor energi det går med til å være så høy på seg selv en hel helg. Det er nesten godt vi ikke skal på Kilimanjaro før i august. Hadde blitt litt for mye av det gode på en gang og reist nå.

Vi har som sagt meldt oss på Bergen -Voss og har trent mot det. Nå ble det mye tid som måtte gå til bryllupsplanlegging i forkant så vi fikk ikke trent i uken før. Så skulle vi liksom sette inn noen ekstra treninger uken etter. Det var lettere sagt enn gjort. Vi hadde null energi de første dagene, så på torsdag måtte vi ta oss selv i nakken og komme oss ut med syklene. Målet var å trene bakke og da bestemte vi oss for fanafjellet. I øs pøs regnvær måtte vi grave langt etter motivasjonen, men vi kom oss ut og syklet fanafjellet. Så vi klappet hverandre på skulderen og fokuserer på at vi kom oss ut og ikke på at vi skulle ha syklet fortere og lengre. Vi velger å se på det positive.

Nå har vi et ønske og det er en solskinnsdag, det har vært litt i overkant mange sykkelturer i regnvær og kjenner at sykkelopplevelsen er så enormt forskjellig avhengig av været.

Jammen er det nesten som maratonløp å gifte seg. Åshild monterte derfor pulsbelte for og skikkelig dokumentere pulsaktiviteten den dagen. Adrenalinet pumpet og vi var nesten ikke nedpå. Vi var som to forvirrede vegglus, så jammen godt vi hadde våre hjelpere som passet på oss. Vi ble både pyntet og kledd i bunad. De passet på så vi var på rett sted til rett tid.

Værgudene var på vår side heldigvis, så da kunne vielsen foregå på bryggen som var vårt største ønske. Vi ønsket også å komme med båt inn, som en moderne brudeferd med to lesber i bunad og Sara som spilte elgitar i front. Nå ble det nesten sånn. Det var litt sjø og vanskelig for å legge til så da tok vi brureferden ombord i båten på hengeren på bilen i steden for. En glimrende erstatter og litt typisk oss.

Så ble det en vakker vielse med vakker musikk og dikt nede på bryggen. Sander,barnebarnet var ringbærer en viktig og ærefull rolle som han tok veldig alvorlig. Etter vielsen var det apetiff av cider fra Hardanger.

Bordene var nydelig pyntet av Monica min svigerinne som til og med hadde laget noen skjønne bordkort/esker med hjemmelaget sjokolade opp i.

Middagen var en treretters signaturrett fra kokkene på Hardingasete. Den bestod av en forrett av kveite fra Sogn, med blomkålpure med skalldyr
Hovedrett var helgrillet entrecote av kalv. Desserten bestod av bringebær fra Børve i Øystese med sjokolade brownies og melkesjokolade.

Når kakene kom på bordet hadde vår engel Monica sørget for en tre etasje nydelig bryllupskake med bilde av Kilimanjaro og en topp med to hjerter. Kunne en kake være mer i vår ånd?

Kvelden bestod av nydelige taler, morsom underholdning og fantastisk fin musikk av Sara Anderson og Tove Bøygard.

Hele bryllupet var perfekt fra første til siste stund. Ingenting kunne vært gjort anderledes. Vi såg at alle koste seg og hadde det kjekt. Vi er så takknemlig for alle som hjalp oss til at det skulle bli en vellykket helg. Tusentakk for at vi fikk en utrolig minnerikt og opplevelsesrikt bryllup.

Nå har vi en stund planlagt, ihvertfall trodde vi at vi hadde planlagt alt til bryllupet. Vi skulle ha et tredagers bryllup i Hardanger. Da blir det mer å planlegge enn bare en bryllupsfest en kveld. Det har vi nå skjønt i etter tid.

Fredagen kom og vi dro til Hardingasete plassen vi skulle være hele helgen. De aller fleste gjestene valgte å tilbringe hele helgen sammen og det var utrolig kjekt. Gjestene kom, noen seiner enn andre siden vi har så innmari utfordrende veier her på Vestlandet. At det skulle gå ras på E16 og ekstra lange køer i fjorden. Da de fleste var kommet og installert på hytter og rom begynte festen.

Middagen bestod av curry gryte med kalkun i fra Øystese og champagnen var sprettet. Stampene og badstuen var varmet opp. Utrolig så godt kjent man blir når en er sammen i en badestamp. Fantastisk lurt å starte bryllupet på denne måten. Nå ble alle kjent før selve dagen.

Vi var så utrolig heldig som hadde så mange fantastiske mennesker som hjalp oss disse dagene. Hadde vi ikke hatt de, så lurer vi på hvordan det egentlig hadde blitt. Min svigerinne pyntet bord og pyntet oss. Ordnet og organiserte. Forlover som sørget for brudebuketter og blomster for det hadde vi glemt. Sønn og svigersønn som hentet båten og alle andre som ser det ikke vi ser og ordnet opp uten at vi ante det. Plutselig var ting ordnet helt av seg selv. Pussig.

Mona Hauglid har knipset hele helgen og tatt mange blinkskudd av stemningen.
Så måtte vi legge oss for brudene måtte jo være opplagt til bryllupsdagen. Festen fortsatte men uten oss. Tross alt var det viktig med skjønnhetsøvnen.

Alle har sagt til oss at vi er så rolig før bryllupet? Har dere kontroll på alt? Spør de. Det er jo bare 14 dager til. Vet ikke svarer vi. Vi har sendt innbydelsen og vi vet hvor vi skal være hele helgen. Er det mer vi burde ha på plass da? Vi er opptatt med å få nok trening til vi skal sykle Bergen – Voss 6 juni.

Så smalt «bomben»!

Vi reiste til Hardingaseter med forlover, fotograf, visevert, min svigerinne som har skjønt for en stund siden at vi ikke har kontroll på noe egentlig, og tatt litt ansvar der vi glipper av ren uvitenhet. Og sist men ikke minst vieren fra Human-Etisk Forbund som snakket om kjøreplan, plan A og plan A1 og plan B. Tidsplan i minutter og gjennomgang.

Jo mer hun pratet, jo tausere ble Åshild. Da skjønner de rundt at nåååå har Åshild fått noe å tenke på. Hmmm ville hun angre på hele bryllupet? Ble hun usikker? Hva var det? Skulle jeg bli bekymret over denne tausheten? Så da vi kom hjem kom det. Hun ante ikke at det var så mye å planlegge, at det var så mye vi måtte bestemme, at der skulle være så mange planer som skulle lages. Den natten sov ikke Åshild mye. Hun laget kjøreplaner og plan A og plan B i drømme sammen med kronprinsen. Ja han har jo så lang erfaring med sånne planer at han var irriterende rolig, mens Åshild svettet og kavet i marerittet. Nå blir det spennende å se om hun er ferdig planlagt så jeg slipper å gjøre så mye, siden hun jobber om natten.

Det er godt vi ikke alltid vet alt, og er lykkelig uviten. Vi vet ikke hvordan fremtiden blir, men vi vet at vi begge kommer til å jobbe for ekteskapet og vi skal være lykkelige sammen.