image

Dronningene på tur

Vi er av den spontane typen og det får av og til forskjellig utfall. Lørdag morgen satt vi med morgen kaffen på terrassen og solen skinnte. Hallo det har ikke vært så ofte denne sommeren for oss som har feriert på Vestlandet. Hva gjør vi? Jo hev oss rundt dro til sportsbutikken og kjøpte oss telt. Vi trenger jo trening i det også siden vi skal til Kilimanjaro om en måned.

image

image

Vi pakker sekkene med klær og mat. Har vi alt vi trenger? Aner ikke, men vi overlever ihvertfall. Hvor vi skal ble spontant tatt ut fra noe vi hadde hørt om fra tidligere. Dronningruten. Den går i fjellet mellom Kinsarvik og Lofthus i Hardanger. Første vi leste var at dette var en 4-5 timers tur. Grei tid med tanke på at vi skulle ligge i telt og måtte tilbake til Bergen igjen søndag ikke alt for seint.

Vi ankommer Lofthus på leit etter en plass å sette opp teltet kl 22.00 om kvelden. Lite ante vi at det var morellfestival denne helgen og det var mye folk over alt. Jaja vi brukte sjarmen og fikk lov å slå opp vårt lille telt som skulle huse oss og Timmy, selv om campingplassen var stengt.

image
Vi åpnet posen med teltet vi hadde kjøpt og der manglet alle pluggene. Det hadde vi ikke sjekket. Typisk oss. Da måtte jeg ut i skauen og spikke en haug med plugger. Godt jeg hadde husket kniv.
Teltet kom opp og stormkjøkkenet montert og mddagen ble laget.

Nattens søvn ble så som så med, men ikke av de grunnene vi forventet som hardt underlag, for varmt eller for kaldt, nei det var høy musikk i fra festivalen og Timmy snorking..

image

Etter frokost som bestod av hjemmelaget knekkebrød, lettost og kokt egg, la vi av gårde med god niste og varme klær. Veien til dronningstien fant vi og vi gikk ut i bra tempo. Lite ante vi at Dronningen blir kjørt opp veien til 750 moh eller det er i hvertfall der stien starter eller rettere sagt slutter. For det viste seg at vi egentlig gikk feil vei. Man starter ikke på Lofthus, men fra andre siden i Kinsarvik. I tillegg slutter Dronningstien også langt oppe i lia. Turen bergnes fra start til slutt og beregnes fra 4-6 timer. Vi regnet med at vi skulle klare å bruke 4 timer for vi er ikke så verst form. (men da ikke fra sjøen på Lofthus til sjøen i Kinsarvik. )

image

image

image

Vi hadde en fantastisk tur med fint vær, men som sagt så hadde vi ikke peiling at vi hadde valgt en 6-10 timers rute på rundt 20 km, med en start som gikk rett opp fra fjorden til 1100 moh. Turen gikk innover Hardangervidda før den gikk ned til fjorden igjen. Det et litt typisk oss og ikke planlegge og forberede oss til en sånn tur. Vi brukte 6,5 timer og det var ganske raskt tempo for vi skulle jo hjem til Bergen igjen før det ble natt.

image

image

Nok en gang har vi erfart at spontaniteten fører oss til mange opplevelser og turer, men med litt mer planlegging så kan vi kanskje være mer forberedt på det som måtte komme.

image

En fantastisk «topptur».

En sann glede å ha med seg en gutt på 6 år på «topptur».

image
Vi hadde bestemt oss, topptur til oksen skulle bestiges. Kvelden før forhørte vi oss med resten av familien, om de skulle være med. Ingen følte seg i slaget på å bestige en topp på 1249 meter over havet, ikke på formen men andre prioriteringer. Vi hadde glemt 6 åringen som lå og sov når temaet kom opp, og vi regnet med at turen kom til å bli for tøff for Sander.
image
Det skulle vise seg at rundt ca 5 timer etter turstart, at vi tok aldeles feil. Hvordan var det mulig for en gutt på 6 år å nå denne toppen? I løpet av de 7.45 min skulle det vise seg at gutten skulle lære oss mye om motivasjon, lek og glede underveis på turen.

Jeg har bestemt meg for at denne turen skal jeg ta med meg videre i livet og benyttes når Kilimenjaro skal bestiges.
Toril benyttet bilturen til å jobbe litt med motivasjonen, og vi var innstilte på at vi skulle gå så langt det gikk. Toril dro inn eksempler fra kampsport noe Sander har begynt på, for å lage bilder av motivasjon (hodetrening). Noe Sander kunne si seg enig i.

Med oss på turen hadde vi to hunder (Timmy og Molly), noe som skulle vise seg å være en stor motivatorer. Han fikk blandt annet jobben med å trakke på løpelinen til Timmy når han gikk for langt, Molly skulle det vise seg å bli hans nye «flamme».

image

Det var en fordel at Toril og jeg hadde gått denne turen en gang før, vi satte mange delmål underveis.
1. Benken med utsikt og maurtue

image
2. Skiltet til Oksen

image
3. Under noen trær på stien

imageimage
4. Stølen

imageimage
5. Opp til snøen

image
6. Opp dit vi måtte klatre

image
7. Så deltopp

image
8. Toppen på Oksen

image

Ved siden av disse delmålene, hadde vi med mye «bensin», jammen skal jeg si at nugatti fungerte godt. Vi møtte også mange turglade mennesker som var med på å motivere en liten (stor) gutt.
» Så flink du er». «Vi turde ikke klatre så vi snudde», et nytt mål ble her laget.«Du er vel sterk du, som skal klatre». » Nå er det bare 10 min igjen til toppen, dette klarer du». » En skikkelig manndomsprøve, oksen er rett rundt hjørnet der».

image

Lite viste disse tur glade menneskene,at de virkelig motiverte Sander til å fortsette. Fortsett å snakk med barn som dere møter på turer.

image

Ned fra toppen var motivasjonen og motivere Molly, som begynte å bli sliten. Helt fra starten av tok vi enkelte bilder under veis ved de stedene som var nevnt over, dette skulle også vise seg å være gode motivasjon ned også. Mange selfier ble det, og skattejakt ble det også. Fjær, nøtter, forskjellige dyr på veien ble en glede.

image

Av å se den enorme gleden til Sander av å nå en topp etter ca 5 timer, gir meg motivasjon til å lete etter min indre motivasjon til å nå Kilimenjaro.

Det er ikke til å unngå å nevne at vi er så utrolig stolt av å få være med å dele et så stort øyeblikk med Sander, du er bare helt rå. Det ønsker jeg å være også :-) takk for turen Sander, Toril, Timmy og Molly.

Sitat Sander fra turen:
«Vet dere hva det rareste er i verden? Det er at vi alle er forskjellige og det er fint det».
» En god kos hjelper på alt» ( så tok han å gav Molly en god kos, for å motivere henne til å gå videre ned over).
«Når vi gjør ting ofte, blir ting enklere»

En viktig ting jeg lærte av denne turen, er spis når du sulten. Hjelper å få bensin og tiss når du føler for det. Syng når vi har lyst og fortell vitser og le masse.

Hvordan jobber vi med å hente den indre motivasjon til nye mål?

image

Åshild og jeg har igjennom litt over ett år jobbet oss igjennom mange utfordringer og oppnådd utrolig resultater på mange måter. Noe av hemmeligheten for oss har vært at vi har hatt konkrete mål som vi har jobbet mot. Vi har støttet hverandre i motgang for vi har vært åpen om hvordan vi har det og hva som skal til for å drive oss videre mot målet. Vi har gjennom livstilsendringen tatt av de kilo vi hadde for mye, trent oss mot mål som skirenn og sykkelrittet Bergen – Voss. Vi har giftet oss og nå i sommer har vi begynt treningen mot målet Kilimanjaro.

Dette målet om å bestige Kilimanjaro kom i 2011 da jeg lå på sykehuset med en alvorlig sykdom. Jeg hadde på et tidspunkt fått beskjed at jeg kunne dø innen kort tid visst det var det de fryktet. På samme rom lå min far sin kusine på 93 år. En artig dame med særegenhet og glimt i øget. Hun hadde mange morsomme kommentarer som gjorde at vi fikk oss en god latter selv når redselen for å dø var en dominerende følelse akkurat da.

 

Da slo det meg at vi har to liv…. Det andre begynner i det vi innser vi bare har ett…

Da bestemte jeg meg at ikke honen om jeg skal dø nå. Jeg skal bli like gammel som hun på rommet. Når jeg blir 50 år midt i livet skal jeg være midt i verden, midt i Afrika på toppen av Kilimanjaro og si: YES I DID IT. Nå har jeg blitt 50 år, har trent meg opp, har oppnådd de mål som jeg satt meg på veien og nå gjenstår å bestige Kilimanjaro i august.

Dette har helt siden 2011 vært min indre motivasjon for å oppnå målet med å bestige Kilimanjaro. En indre motivasjon er viktig for å oppnå mål, og i og med dette var mitt mål, så må Åshild finne sin indre motivasjon for å nå toppen. Det hjelper ikke å gjøre det for min del, eller for at jeg skal ha selskap, for så tung er turen, og så mye forberedelser er det at hun må finne sin indre motivasjon visst hun selv skal ha en god opplevelse og ha følelsen av å oppnådd noe. Vi har trent mye mentalt så er ikke i tvil på at Åshild klarer å hente frem dette.

image

Det å lese om Kilimanjaro, om utfordringer vi kan få, om andres opplevelser av turen kan vekke denne motivasjonen. I tillegg til å planlegge hva vi må ha med, hva vi skal gjøre osv. Vi er på vei med denne delen av forberedelsene så vi er i rute.

Turen er bestilt og planene lagt. Vi kontaktet Jarle Traa som arrangerer turer til blant annet Kilimanjaro. Han har god erfaring og et solid opplegg som gjorde at valget falt på å reise med han.

Vi har etter at vi var ferdig med sykkelrittet Bergen -Voss tenkt at nå må vi trene ved å gå mye i fjell og gjerne med sekk så vi blir vant til belastningen som kroppen vil få på en sånn tur.

image

I og med vi bor i Bergen så har vi heldigvis fjell rett utenfor døren. Damsgårdsfjellet og Løvstakken har vi som mål å ta 3-4 ganger i uken i tillegg til innetrening på Aktiv 365 for variasjon med spinning og styrketrening. Grunnen til at vi trener så pass mye er at vi begge trenger å styrke ledd og bygge oss opp etter skader. Åshild røk et leddbånd i kneet i vinter og ved ustabil belastning og spesielt bratte nedover bakke kan dette bli en utfordring. Jeg har røket et leddbånd i ankelen og har ingen stabilitet i leddet. Jeg trakker derfor over fort med hoven ankelen som resultat. Dette er skader som kan hindre oss i å nå målet visst vi ikke forbereder oss godt nok.

 

Noen ganger spesielt når regnet pøser ned må vi grave frem den indre motivasjonen for å allikevel kle på oss og komme oss på toppen. Da har vi et motto som vi sier til oss selv: Vi har aldri angret på en tur vi har gått.

Er det noen som har lyst å være med oss på Kilimanjaro og tar utfordringen med oss hadde det vært kjekt. Vi kan være med å motivere, inspirere og være med å jobbe både mentalt og fysisk.

Visst du ikke kan gjøre alt, gjør alt du kan. Din vilje avgjør dine grenser.

Husk man har bare ett liv og grip det. Carpe diem.

image

Trenger dere vakker musikk til en spesiell anledning? Her er vår varmeste anbefaling!

Bryllups musikken var en vakker ramme på feiringen vår

Vi er så heldig å ha Sara Andersson som en god venninne og som var forlover til Åshild. Sara spiller gitar, komponere egne låter og synger.

222 202

Hun jobber for tiden med flere musikkprosjekt, og et av de er sammen med Tove Bøygard som blant annet spiller gitar, banjo, munnspill, komponerer og synger, opptrer de sammen med både egne og andre låter.

269325

De spiller også sammen i bandet Engla & Banditta.

Tove Bøygard er en fantastisk musiker som synger både på Halling og på engelsk. Tekstene hennes er ofte dype og meningsfulle og handler ofte om mennesker hun har møtt igjennom livet. Virkelig verd å lytte til.

Vi var så utrolig heldig at de spilte i bryllupet vårt. Både under vielsen og konsert senere på kvelden. De spilte «Fordi jeg elsker deg» som Bjarte Hjelmeland har oversatt fra Bob Dyland. Og «Story» (fra Grey’s Anatomy ) i tillegg sang Tove Bøygard et stev ved innmarsj og ut marsj.


Sara avsluttet talen til vigsler med elgitar solo. Meget vakkert alt sammen. Vi er så inderlig takknemlig for at de ville gjøre dagen vår perfekt med så vakker musikk.

Under kaffen hadde de konsert og det ble en magisk stemning i bryllupet.

Dagen etter holdt de en konsert på Dyvekes i Bergen.

En fantastisk avslutning på en fantastisk helg. Vi gleder oss til de kommer til Bergen igjen og da må flere få med seg denne konserten.

http://herrnilsen.no/H130315.html

Det er virkelig verd et besøk.

image