Drømmer du om å bestige Kilimanjaro?

Kilimanjaro

Nå nærmer det seg avreise til Kilimanjaro. 29 august setter vi oss på flyet. Nå har Jarle Trå som vi reiser med noen billetter til overs på denne turen til sterkt reduserte priser. Er det noen som går med en drøm i magen som de ikke har fått realisert? Gjør det nå. Ta kontakt og bli med oss på en fantastisk reise. All informasjon om turen ligger på nett siden til www.jarletraa.no

image
Husk det er nå man lever og vente til bedre tider kan bli for seint. De fleste mennesker angrer på ting man IKKE gjør.

image

Dronningene på tur

Vi er av den spontane typen og det får av og til forskjellig utfall. Lørdag morgen satt vi med morgen kaffen på terrassen og solen skinnte. Hallo det har ikke vært så ofte denne sommeren for oss som har feriert på Vestlandet. Hva gjør vi? Jo hev oss rundt dro til sportsbutikken og kjøpte oss telt. Vi trenger jo trening i det også siden vi skal til Kilimanjaro om en måned.

image

image

Vi pakker sekkene med klær og mat. Har vi alt vi trenger? Aner ikke, men vi overlever ihvertfall. Hvor vi skal ble spontant tatt ut fra noe vi hadde hørt om fra tidligere. Dronningruten. Den går i fjellet mellom Kinsarvik og Lofthus i Hardanger. Første vi leste var at dette var en 4-5 timers tur. Grei tid med tanke på at vi skulle ligge i telt og måtte tilbake til Bergen igjen søndag ikke alt for seint.

Vi ankommer Lofthus på leit etter en plass å sette opp teltet kl 22.00 om kvelden. Lite ante vi at det var morellfestival denne helgen og det var mye folk over alt. Jaja vi brukte sjarmen og fikk lov å slå opp vårt lille telt som skulle huse oss og Timmy, selv om campingplassen var stengt.

image
Vi åpnet posen med teltet vi hadde kjøpt og der manglet alle pluggene. Det hadde vi ikke sjekket. Typisk oss. Da måtte jeg ut i skauen og spikke en haug med plugger. Godt jeg hadde husket kniv.
Teltet kom opp og stormkjøkkenet montert og mddagen ble laget.

Nattens søvn ble så som så med, men ikke av de grunnene vi forventet som hardt underlag, for varmt eller for kaldt, nei det var høy musikk i fra festivalen og Timmy snorking..

image

Etter frokost som bestod av hjemmelaget knekkebrød, lettost og kokt egg, la vi av gårde med god niste og varme klær. Veien til dronningstien fant vi og vi gikk ut i bra tempo. Lite ante vi at Dronningen blir kjørt opp veien til 750 moh eller det er i hvertfall der stien starter eller rettere sagt slutter. For det viste seg at vi egentlig gikk feil vei. Man starter ikke på Lofthus, men fra andre siden i Kinsarvik. I tillegg slutter Dronningstien også langt oppe i lia. Turen bergnes fra start til slutt og beregnes fra 4-6 timer. Vi regnet med at vi skulle klare å bruke 4 timer for vi er ikke så verst form. (men da ikke fra sjøen på Lofthus til sjøen i Kinsarvik. )

image

image

image

Vi hadde en fantastisk tur med fint vær, men som sagt så hadde vi ikke peiling at vi hadde valgt en 6-10 timers rute på rundt 20 km, med en start som gikk rett opp fra fjorden til 1100 moh. Turen gikk innover Hardangervidda før den gikk ned til fjorden igjen. Det et litt typisk oss og ikke planlegge og forberede oss til en sånn tur. Vi brukte 6,5 timer og det var ganske raskt tempo for vi skulle jo hjem til Bergen igjen før det ble natt.

image

image

Nok en gang har vi erfart at spontaniteten fører oss til mange opplevelser og turer, men med litt mer planlegging så kan vi kanskje være mer forberedt på det som måtte komme.

Hvordan jobber vi med å hente den indre motivasjon til nye mål?

image

Åshild og jeg har igjennom litt over ett år jobbet oss igjennom mange utfordringer og oppnådd utrolig resultater på mange måter. Noe av hemmeligheten for oss har vært at vi har hatt konkrete mål som vi har jobbet mot. Vi har støttet hverandre i motgang for vi har vært åpen om hvordan vi har det og hva som skal til for å drive oss videre mot målet. Vi har gjennom livstilsendringen tatt av de kilo vi hadde for mye, trent oss mot mål som skirenn og sykkelrittet Bergen – Voss. Vi har giftet oss og nå i sommer har vi begynt treningen mot målet Kilimanjaro.

Dette målet om å bestige Kilimanjaro kom i 2011 da jeg lå på sykehuset med en alvorlig sykdom. Jeg hadde på et tidspunkt fått beskjed at jeg kunne dø innen kort tid visst det var det de fryktet. På samme rom lå min far sin kusine på 93 år. En artig dame med særegenhet og glimt i øget. Hun hadde mange morsomme kommentarer som gjorde at vi fikk oss en god latter selv når redselen for å dø var en dominerende følelse akkurat da.

 

Da slo det meg at vi har to liv…. Det andre begynner i det vi innser vi bare har ett…

Da bestemte jeg meg at ikke honen om jeg skal dø nå. Jeg skal bli like gammel som hun på rommet. Når jeg blir 50 år midt i livet skal jeg være midt i verden, midt i Afrika på toppen av Kilimanjaro og si: YES I DID IT. Nå har jeg blitt 50 år, har trent meg opp, har oppnådd de mål som jeg satt meg på veien og nå gjenstår å bestige Kilimanjaro i august.

Dette har helt siden 2011 vært min indre motivasjon for å oppnå målet med å bestige Kilimanjaro. En indre motivasjon er viktig for å oppnå mål, og i og med dette var mitt mål, så må Åshild finne sin indre motivasjon for å nå toppen. Det hjelper ikke å gjøre det for min del, eller for at jeg skal ha selskap, for så tung er turen, og så mye forberedelser er det at hun må finne sin indre motivasjon visst hun selv skal ha en god opplevelse og ha følelsen av å oppnådd noe. Vi har trent mye mentalt så er ikke i tvil på at Åshild klarer å hente frem dette.

image

Det å lese om Kilimanjaro, om utfordringer vi kan få, om andres opplevelser av turen kan vekke denne motivasjonen. I tillegg til å planlegge hva vi må ha med, hva vi skal gjøre osv. Vi er på vei med denne delen av forberedelsene så vi er i rute.

Turen er bestilt og planene lagt. Vi kontaktet Jarle Traa som arrangerer turer til blant annet Kilimanjaro. Han har god erfaring og et solid opplegg som gjorde at valget falt på å reise med han.

Vi har etter at vi var ferdig med sykkelrittet Bergen -Voss tenkt at nå må vi trene ved å gå mye i fjell og gjerne med sekk så vi blir vant til belastningen som kroppen vil få på en sånn tur.

image

I og med vi bor i Bergen så har vi heldigvis fjell rett utenfor døren. Damsgårdsfjellet og Løvstakken har vi som mål å ta 3-4 ganger i uken i tillegg til innetrening på Aktiv 365 for variasjon med spinning og styrketrening. Grunnen til at vi trener så pass mye er at vi begge trenger å styrke ledd og bygge oss opp etter skader. Åshild røk et leddbånd i kneet i vinter og ved ustabil belastning og spesielt bratte nedover bakke kan dette bli en utfordring. Jeg har røket et leddbånd i ankelen og har ingen stabilitet i leddet. Jeg trakker derfor over fort med hoven ankelen som resultat. Dette er skader som kan hindre oss i å nå målet visst vi ikke forbereder oss godt nok.

 

Noen ganger spesielt når regnet pøser ned må vi grave frem den indre motivasjonen for å allikevel kle på oss og komme oss på toppen. Da har vi et motto som vi sier til oss selv: Vi har aldri angret på en tur vi har gått.

Er det noen som har lyst å være med oss på Kilimanjaro og tar utfordringen med oss hadde det vært kjekt. Vi kan være med å motivere, inspirere og være med å jobbe både mentalt og fysisk.

Visst du ikke kan gjøre alt, gjør alt du kan. Din vilje avgjør dine grenser.

Husk man har bare ett liv og grip det. Carpe diem.

image

Trenger dere vakker musikk til en spesiell anledning? Her er vår varmeste anbefaling!

Bryllups musikken var en vakker ramme på feiringen vår

Vi er så heldig å ha Sara Andersson som en god venninne og som var forlover til Åshild. Sara spiller gitar, komponere egne låter og synger.

222 202

Hun jobber for tiden med flere musikkprosjekt, og et av de er sammen med Tove Bøygard som blant annet spiller gitar, banjo, munnspill, komponerer og synger, opptrer de sammen med både egne og andre låter.

269325

De spiller også sammen i bandet Engla & Banditta.

Tove Bøygard er en fantastisk musiker som synger både på Halling og på engelsk. Tekstene hennes er ofte dype og meningsfulle og handler ofte om mennesker hun har møtt igjennom livet. Virkelig verd å lytte til.

Vi var så utrolig heldig at de spilte i bryllupet vårt. Både under vielsen og konsert senere på kvelden. De spilte «Fordi jeg elsker deg» som Bjarte Hjelmeland har oversatt fra Bob Dyland. Og «Story» (fra Grey’s Anatomy ) i tillegg sang Tove Bøygard et stev ved innmarsj og ut marsj.


Sara avsluttet talen til vigsler med elgitar solo. Meget vakkert alt sammen. Vi er så inderlig takknemlig for at de ville gjøre dagen vår perfekt med så vakker musikk.

Under kaffen hadde de konsert og det ble en magisk stemning i bryllupet.

Dagen etter holdt de en konsert på Dyvekes i Bergen.

En fantastisk avslutning på en fantastisk helg. Vi gleder oss til de kommer til Bergen igjen og da må flere få med seg denne konserten.

http://herrnilsen.no/H130315.html

Det er virkelig verd et besøk.

image

232

Går du i giftetanker eller kjenner noen som gjør det? Les her!

Etter å ha opplevd noe så fantastisk som et tredagers bryllup i Hardanger, vil vi dele noe av hva som gjorde det så bra. Stedet og gjestene var selvfølgelig med på å skape denne magiske stemningen, men det gjorde også de som hjalp oss til at det skulle bli så bra. Toastmaster eller visevert som noen kaller det for har en utrolig viktig rolle for at alt skal gli smertefritt. At timingen sittet og at personen kan kjenne på stemningen og gjestene på hva som er viktig til enhver tid.
232
Vi hadde Marianne Hole som vår toastmaster. En venninne, drama/teaterdame, et medmenneske og en erfaren toastmaster. Et bedre valg kunne vi ikke ta. Det å ha styr på to damer og et helt bryllup som vi ikke er særlig flink til å planlegge gav ekstra utfordringer som Marianne tok på strak arm. Hun hadde struktur og stilte selv med masse humor og innslag som virkelig fikk lattermusklene til å trimme.

Trenger du en eller kjenner noen som trenger en toastmaster vil vi anbefale Marianne Hole på det varmeste. Vi har aldri opplevd noe som tar den rollen så bra som henne.
Marianne sitt mobilnummer: 94500215

Tusentakk for du Marianne var med å gjøre dagen vår så minnerik.

image

Årets prinsessebryllup!

Brudeferd i Hardanger

Her kommer enda flere bilder fra årets prinsesse bryllup. Ja ikke bryllupet i Sverige med prins Carl Philip og Sofia som var et vakkert bryllup med promp og prakt.
Nei vi mener vårt eget som går svenske bryllupet en høy gang når det gjelder antall prinsesser som giftet seg, intimitet, humor og og ikke minst venner og familie som var med å skape magi.

Vakre toner.
Fordi jeg elsker deg.
Tove Bøygard og Sara Andersson.

image

image

image

image

Vi klarte det!!

I dag er vi stolte for vi klarte det! For bare et år siden når vi hadde spinningtime på Ulriken med Aktiv365 hadde vi vel aldri trodd vi skulle klare å sykle Bergen – Voss året etter.

image

I løpet av høsten satt vi oss det som mål, og meldte oss på. Kjøpte nye sykler i januar og begynte utetrening på sykkel etter påske.

Dagen før rittet måtte vi jobbe mye med det mentale. Det var meldt regn, det var tidlig på morgen og mange unnskyldninger for å trekke seg fra denne egentlig galskapen som vi hadde som mål for treningene vår. Vi gjorde klar syklene, drakk mye, hadde fått beskjed at fire liter minst dagen før. Vi snakket om hvor deilig det skulle bli å nå Voss og virkelig klart det.

Vi møtte resten av syvtimers gruppen på Aktiv365 kl. 05.50 og varmet opp med å sykle til start ved Grieghallen. Så gikk starten og vi var gang kl 06.50

image
Det trøtteste trynet er Åshild som fikk sove, jeg lå med kroppen full av adrealin og sov ikke mye den natten.

Første stopp ble Bjørkheim, greit å få i seg litt mat og drikke. Solen var kommet frem og vi hev av oss regnbuksene. Kapteinen Christer punkterte så pausen ble litt lengre enn nødvendig, men alle venter noe de gjorde for meg seinere i rittet.

image
Sykkelsminken er lagt og vippene fra bryllupet er inntakt.

Neste stopp var Norheimsund, nå var vi halvveis og vafler og kaffi smakte innmari godt. Dopause var nødvendig og vi fylte opp drikkeflaskene igjen. Så tok krampen beina mine. Å nei søren sprette skal jeg slite med det resten av rittet. Prøvde å strekke ut, men hver gang jeg skulle ta litt i satte krampen i gang. Utgjort og ganske demotiverende. Nå ble resten av rittet på mental vilje og stahet for min del.

image
Hele gruppen støttet og ventet når jeg måtte slippe gruppen. En fantastisk kaptein Christer og med Tina som dra hjelp siste stykket så hadde ikke vi kommet inn sammen med resten av gjengen på Aktiv365. De ventet øverst i skjervet og der stod Erlend kaptein på 6t gruppen og Kjetil og dro oss inn mot mål på Voss. Utrolig deilig å se Mona stå der med cola og smilet sitt. Endelig i mål. Så ufattelig deilig å nå målet vi hadde satt oss. Ja vi kan være stolte av oss selv, selv om tiden ble 20 min over syvtimer som var gruppens mål. Vi er utrolig takknemlig for den lagånden, samholdet og støtten det er å sykle sammen med denne fantastiske gjengen fra Aktiv365.

image

image

Dagen der på!

Egentlig blir det feil å si dagen der på fordi det er så negativ ladet ord. Liksom en følelse av at nå er det over, men det er jo nå det begynner. Den nye fasen i livet som nygifte. Det er definitivt ingen nedtur. Dagen etter bryllupet var vi på en vakker konsert med Sara Anderson og Tove Bøygard på Dyvekes i Bergen sentrum. En utrolig kjekk avslutting på en fantastisk helg, med musikerene som spilte i bryllupet vårt.

Noen kaller det hvetebrødsdager, men hvor lenge varer de? Det har blitt vell mye kakerester og dårlige matløsninger, nå vil vi tilbake til de gode matvanene og treningsøktene. Orker ikke flere hvetebrødsdager.
image

Så kom uken med jobb og en utladning. Utrolig hvor energi det går med til å være så høy på seg selv en hel helg. Det er nesten godt vi ikke skal på Kilimanjaro før i august. Hadde blitt litt for mye av det gode på en gang og reist nå.

Vi har som sagt meldt oss på Bergen -Voss og har trent mot det. Nå ble det mye tid som måtte gå til bryllupsplanlegging i forkant så vi fikk ikke trent i uken før. Så skulle vi liksom sette inn noen ekstra treninger uken etter. Det var lettere sagt enn gjort. Vi hadde null energi de første dagene, så på torsdag måtte vi ta oss selv i nakken og komme oss ut med syklene. Målet var å trene bakke og da bestemte vi oss for fanafjellet. I øs pøs regnvær måtte vi grave langt etter motivasjonen, men vi kom oss ut og syklet fanafjellet. Så vi klappet hverandre på skulderen og fokuserer på at vi kom oss ut og ikke på at vi skulle ha syklet fortere og lengre. Vi velger å se på det positive.
image

Nå har vi et ønske og det er en solskinnsdag, det har vært litt i overkant mange sykkelturer i regnvær og kjenner at sykkelopplevelsen er så enormt forskjellig avhengig av været.

image

Så kom selve dagen!

Jammen er det nesten som maratonløp å gifte seg. Åshild monterte derfor pulsbelte for og skikkelig dokumentere pulsaktiviteten den dagen. Adrenalinet pumpet og vi var nesten ikke nedpå. Vi var som to forvirrede vegglus, så jammen godt vi hadde våre hjelpere som passet på oss. Vi ble både pyntet og kledd i bunad. De passet på så vi var på rett sted til rett tid.

Værgudene var på vår side heldigvis, så da kunne vielsen foregå på bryggen som var vårt største ønske. Vi ønsket også å komme med båt inn, som en moderne brudeferd med to lesber i bunad og Sara som spilte elgitar i front. Nå ble det nesten sånn. Det var litt sjø og vanskelig for å legge til så da tok vi brureferden ombord i båten på hengeren på bilen i steden for. En glimrende erstatter og litt typisk oss.
image

Så ble det en vakker vielse med vakker musikk og dikt nede på bryggen. Sander,barnebarnet var ringbærer en viktig og ærefull rolle som han tok veldig alvorlig. Etter vielsen var det apetiff av cider fra Hardanger.

Bordene var nydelig pyntet av Monica min svigerinne som til og med hadde laget noen skjønne bordkort/esker med hjemmelaget sjokolade opp i.

Middagen var en treretters signaturrett fra kokkene på Hardingasete. Den bestod av en forrett av kveite fra Sogn, med blomkålpure med skalldyr
Hovedrett var helgrillet entrecote av kalv. Desserten bestod av bringebær fra Børve i Øystese med sjokolade brownies og melkesjokolade.
bryllup9

Når kakene kom på bordet hadde vår engel Monica sørget for en tre etasje nydelig bryllupskake med bilde av Kilimanjaro og en topp med to hjerter. Kunne en kake være mer i vår ånd?

Kvelden bestod av nydelige taler, morsom underholdning og fantastisk fin musikk av Sara Anderson og Tove Bøygard.

Hele bryllupet var perfekt fra første til siste stund. Ingenting kunne vært gjort anderledes. Vi såg at alle koste seg og hadde det kjekt. Vi er så takknemlig for alle som hjalp oss til at det skulle bli en vellykket helg. Tusentakk for at vi fikk en utrolig minnerikt og opplevelsesrikt bryllup.

bryllup5

Dagen før dagen!!

Nå har vi en stund planlagt, ihvertfall trodde vi at vi hadde planlagt alt til bryllupet. Vi skulle ha et tredagers bryllup i Hardanger. Da blir det mer å planlegge enn bare en bryllupsfest en kveld. Det har vi nå skjønt i etter tid.

bryllup6

Fredagen kom og vi dro til Hardingasete plassen vi skulle være hele helgen. De aller fleste gjestene valgte å tilbringe hele helgen sammen og det var utrolig kjekt. Gjestene kom, noen seiner enn andre siden vi har så innmari utfordrende veier her på Vestlandet. At det skulle gå ras på E16 og ekstra lange køer i fjorden. Da de fleste var kommet og installert på hytter og rom begynte festen.

bryllup5

Middagen bestod av curry gryte med kalkun i fra Øystese og champagnen var sprettet. Stampene og badstuen var varmet opp. Utrolig så godt kjent man blir når en er sammen i en badestamp. Fantastisk lurt å starte bryllupet på denne måten. Nå ble alle kjent før selve dagen.

bryllup15

bryllup17
Vi var så utrolig heldig som hadde så mange fantastiske mennesker som hjalp oss disse dagene. Hadde vi ikke hatt de, så lurer vi på hvordan det egentlig hadde blitt. Min svigerinne pyntet bord og pyntet oss. Ordnet og organiserte. Forlover som sørget for brudebuketter og blomster for det hadde vi glemt. Sønn og svigersønn som hentet båten og alle andre som ser det ikke vi ser og ordnet opp uten at vi ante det. Plutselig var ting ordnet helt av seg selv. Pussig.

bryllup10
Mona Hauglid har knipset hele helgen og tatt mange blinkskudd av stemningen.
Så måtte vi legge oss for brudene måtte jo være opplagt til bryllupsdagen. Festen fortsatte men uten oss. Tross alt var det viktig med skjønnhetsøvnen.