5.9 Uhuru peak 10

Bilder og refleksjon av en drøm bli virkelighet. Kilimanjaro 5985moh eventyret.

Dette har vært en reise på mange plan. Vi forberedte oss i lang tid i forveien. Hva kunne vi forvente, vi trente og hva trengte vi og ha med for å sikre oss best mulig at vi skulle nå toppen. Da vi var på vei oppover fjellet var det en opplevelse uten sidestykke. Ting vi tenkte var viktig ble mindre viktig og omvendt.

Det å reise på en sånn type tur utvikler forholdet med den du reiser sammen med. I et lite telt skal ting pakkes, deles, hjelpe hverandre, samarbeide, toleranse uten for mye unødvendig diskusjon som er energi krevende og som er viktig å bruke der man skal, altså nå toppen. Bruke energien på å gjøre de tingene vi får beskjed på er viktig: drikke mye, tisse mye, puste riktig og gå sakte.

Det å gå sammen med en gruppe mennesker en ikke kjente fra før, og så skal gruppedynamikken fungere kan være en utfordring for mange. Dette gikk strålende, man kan ikke bruke mye energi å irritere seg over andre. Vi hjalp hverandre, støttet hverandre når noen hadde det litt tungt.

Det å nå toppen av kilimanjaro og se soloppgangen var enormt. Vi gråt og selv tøffe menn som når toppen feller tårer. Følelsen er overveldende. Her har vi gått først 5,5 timer opp til siste camp som var Kosovo camp. Etter å spist og sovet i 2,5 var det klart for toppstøtet. Vi gikk kl 24.00 og nådde toppen 06.20.

Så var det å ta bilder klemme hverandre og gratulerer hverandre for at vi klarte det. Samtidig kjenne på at det var så synd to i gruppen måtte snu. Vi skulle så gjerne hatt de med oss helt opp. Det var tungt, vi var trøtte, slitne, stolte, glade, kjente smerte, anpusten og så var det å gå ned over igjen. Vi gikk fortere ned enn opp, men det var tungt det også. Vi nådde Kosovo camp om morgenen og hadde nå gått i 9 timer. Så var det 1,5 time i sove posen før vi måtte pakke,spise og drikke for å gå videre ned til campen vil skulle sove. Det tok 3,5 timer før vi var i den siste campen som var Mweka camp 3068moh.

Gjennom denne opplevelsen lærer man mange nye mennesker å kjenne, kjenne på den afrikanske kulturen, lært å skyve grenser, lært seg selv å kjenne bedre. Lært å ta i mot hjelp når en trenger det og gi når andre trenger det selv om en egentlig har mer enn nok med seg selv. Takk til Jacob og Jeanette, Store Bjørn og lille Bjørn, Anne og Eva, Martin og til sist Håvard som var guiden vår. Stor takknemlighet til alle bærere, kokker og guider fra lokal befolkningen som gjorde denne opplevelsen mulig.

image

En hyllest til et fantastisk menneske og fotograf

Vi har vært så heldig å bli kjent med Mona Hauglid på Aktiv365.
image

Et fyrverkeri og sprudlende super skjønn dame som snart skal flytte fra Bergen. Det blide Sørland vil få et kjempetilskudd på latter fronten. Hun var fotograf i bryllupet vårt og var med alle tre dager til endes. Og for noen bilder. Hun klarer å få frem stemning og følelser gjennom bildene sine. Trenger noen inspirasjon, coathing, råd, fotografering eller en spinningtime du sent vil glemme er Mona Hauglid  menneske som utfyller alle rollene på en fantastisk måte. Her er et knippe bilder fra bryllupet vårt.

488 485 491 493 496 505 515 542 547 564 576 622 594 634 646 651 12 151 158 134 2h 1J 22 2i 148 369bryllup 1 bryllup5 image image image image bryllup6 bryllup16 bryllup15 bryllup9 bryllup8439

Drømmer du om å bestige Kilimanjaro?

Kilimanjaro

Nå nærmer det seg avreise til Kilimanjaro. 29 august setter vi oss på flyet. Nå har Jarle Trå som vi reiser med noen billetter til overs på denne turen til sterkt reduserte priser. Er det noen som går med en drøm i magen som de ikke har fått realisert? Gjør det nå. Ta kontakt og bli med oss på en fantastisk reise. All informasjon om turen ligger på nett siden til www.jarletraa.no

image
Husk det er nå man lever og vente til bedre tider kan bli for seint. De fleste mennesker angrer på ting man IKKE gjør.

image

Kjeåsen spektakulær opplevelse

image

image
Kjeåsen skulle vise seg og være mer spektakulær opplevelse enn det jeg husket den fra 2011. Du finner turen innerst i Simadalen ved Eifjord, det er fine parkeringsmuligheter og gratis parkering ved kraftverket.

image

image

Turen er godt merket med røde T merker, og følger en gammel sti som ble brukt i gamle dager for å komme seg til gården. Veien er for bratt til at dyrene kunne fraktes den veien, så de måtte nok gå fra andre siden opp på fjellet og rundt hele dalen. Kjeåsen ligger 500 meter over havet, og turen er merket krevende (svart), i ut.no. Turen tar fra 1 til 2 timer en vei, en kort tur på max 4 timer tur/retur. For de som ikke klarer å gå ned, er det mulig å bli hentet på toppen. Turen passer godt for de fleste. Vi fikk enkelte problemer med stor hund. På turen finnes det enkelte partier som må bestiges ved hjelp av stige, det var her vi måtte hjelpe Timmy litt. Over tømmerstokken 300 meter opp, gikk veldig fint.

image

image

For alle som ønsker å gå turen, så skal dere vite at det finnes sikringer på veien (tau osv). Vi har bestemt oss for å prøve å ta med Sander til neste sommer, må jo være perfekt tur. Ikke for lang, noe klatring og balanse må jo passe for barn. Vi møtte barn på veien nå også noe turister, vi slapp å gå i kø. Vi møtte to/ tre familier, ingen snudde slik vi så det.

om dere er ute etter en fin opplevelse, som ikke er for lang. Da er dette turen, bare 2.20 t fra Bergen. En anbefalt tur, for hele familien.

image

image

God tur :-)

 

image

Dronningene på tur

Vi er av den spontane typen og det får av og til forskjellig utfall. Lørdag morgen satt vi med morgen kaffen på terrassen og solen skinnte. Hallo det har ikke vært så ofte denne sommeren for oss som har feriert på Vestlandet. Hva gjør vi? Jo hev oss rundt dro til sportsbutikken og kjøpte oss telt. Vi trenger jo trening i det også siden vi skal til Kilimanjaro om en måned.

image

image

Vi pakker sekkene med klær og mat. Har vi alt vi trenger? Aner ikke, men vi overlever ihvertfall. Hvor vi skal ble spontant tatt ut fra noe vi hadde hørt om fra tidligere. Dronningruten. Den går i fjellet mellom Kinsarvik og Lofthus i Hardanger. Første vi leste var at dette var en 4-5 timers tur. Grei tid med tanke på at vi skulle ligge i telt og måtte tilbake til Bergen igjen søndag ikke alt for seint.

Vi ankommer Lofthus på leit etter en plass å sette opp teltet kl 22.00 om kvelden. Lite ante vi at det var morellfestival denne helgen og det var mye folk over alt. Jaja vi brukte sjarmen og fikk lov å slå opp vårt lille telt som skulle huse oss og Timmy, selv om campingplassen var stengt.

image
Vi åpnet posen med teltet vi hadde kjøpt og der manglet alle pluggene. Det hadde vi ikke sjekket. Typisk oss. Da måtte jeg ut i skauen og spikke en haug med plugger. Godt jeg hadde husket kniv.
Teltet kom opp og stormkjøkkenet montert og mddagen ble laget.

Nattens søvn ble så som så med, men ikke av de grunnene vi forventet som hardt underlag, for varmt eller for kaldt, nei det var høy musikk i fra festivalen og Timmy snorking..

image

Etter frokost som bestod av hjemmelaget knekkebrød, lettost og kokt egg, la vi av gårde med god niste og varme klær. Veien til dronningstien fant vi og vi gikk ut i bra tempo. Lite ante vi at Dronningen blir kjørt opp veien til 750 moh eller det er i hvertfall der stien starter eller rettere sagt slutter. For det viste seg at vi egentlig gikk feil vei. Man starter ikke på Lofthus, men fra andre siden i Kinsarvik. I tillegg slutter Dronningstien også langt oppe i lia. Turen bergnes fra start til slutt og beregnes fra 4-6 timer. Vi regnet med at vi skulle klare å bruke 4 timer for vi er ikke så verst form. (men da ikke fra sjøen på Lofthus til sjøen i Kinsarvik. )

image

image

image

Vi hadde en fantastisk tur med fint vær, men som sagt så hadde vi ikke peiling at vi hadde valgt en 6-10 timers rute på rundt 20 km, med en start som gikk rett opp fra fjorden til 1100 moh. Turen gikk innover Hardangervidda før den gikk ned til fjorden igjen. Det et litt typisk oss og ikke planlegge og forberede oss til en sånn tur. Vi brukte 6,5 timer og det var ganske raskt tempo for vi skulle jo hjem til Bergen igjen før det ble natt.

image

image

Nok en gang har vi erfart at spontaniteten fører oss til mange opplevelser og turer, men med litt mer planlegging så kan vi kanskje være mer forberedt på det som måtte komme.

image

En fantastisk «topptur».

En sann glede å ha med seg en gutt på 6 år på «topptur».

image
Vi hadde bestemt oss, topptur til oksen skulle bestiges. Kvelden før forhørte vi oss med resten av familien, om de skulle være med. Ingen følte seg i slaget på å bestige en topp på 1249 meter over havet, ikke på formen men andre prioriteringer. Vi hadde glemt 6 åringen som lå og sov når temaet kom opp, og vi regnet med at turen kom til å bli for tøff for Sander.
image
Det skulle vise seg at rundt ca 5 timer etter turstart, at vi tok aldeles feil. Hvordan var det mulig for en gutt på 6 år å nå denne toppen? I løpet av de 7.45 min skulle det vise seg at gutten skulle lære oss mye om motivasjon, lek og glede underveis på turen.

Jeg har bestemt meg for at denne turen skal jeg ta med meg videre i livet og benyttes når Kilimenjaro skal bestiges.
Toril benyttet bilturen til å jobbe litt med motivasjonen, og vi var innstilte på at vi skulle gå så langt det gikk. Toril dro inn eksempler fra kampsport noe Sander har begynt på, for å lage bilder av motivasjon (hodetrening). Noe Sander kunne si seg enig i.

Med oss på turen hadde vi to hunder (Timmy og Molly), noe som skulle vise seg å være en stor motivatorer. Han fikk blandt annet jobben med å trakke på løpelinen til Timmy når han gikk for langt, Molly skulle det vise seg å bli hans nye «flamme».

image

Det var en fordel at Toril og jeg hadde gått denne turen en gang før, vi satte mange delmål underveis.
1. Benken med utsikt og maurtue

image
2. Skiltet til Oksen

image
3. Under noen trær på stien

imageimage
4. Stølen

imageimage
5. Opp til snøen

image
6. Opp dit vi måtte klatre

image
7. Så deltopp

image
8. Toppen på Oksen

image

Ved siden av disse delmålene, hadde vi med mye «bensin», jammen skal jeg si at nugatti fungerte godt. Vi møtte også mange turglade mennesker som var med på å motivere en liten (stor) gutt.
» Så flink du er». «Vi turde ikke klatre så vi snudde», et nytt mål ble her laget.«Du er vel sterk du, som skal klatre». » Nå er det bare 10 min igjen til toppen, dette klarer du». » En skikkelig manndomsprøve, oksen er rett rundt hjørnet der».

image

Lite viste disse tur glade menneskene,at de virkelig motiverte Sander til å fortsette. Fortsett å snakk med barn som dere møter på turer.

image

Ned fra toppen var motivasjonen og motivere Molly, som begynte å bli sliten. Helt fra starten av tok vi enkelte bilder under veis ved de stedene som var nevnt over, dette skulle også vise seg å være gode motivasjon ned også. Mange selfier ble det, og skattejakt ble det også. Fjær, nøtter, forskjellige dyr på veien ble en glede.

image

Av å se den enorme gleden til Sander av å nå en topp etter ca 5 timer, gir meg motivasjon til å lete etter min indre motivasjon til å nå Kilimenjaro.

Det er ikke til å unngå å nevne at vi er så utrolig stolt av å få være med å dele et så stort øyeblikk med Sander, du er bare helt rå. Det ønsker jeg å være også :-) takk for turen Sander, Toril, Timmy og Molly.

Sitat Sander fra turen:
«Vet dere hva det rareste er i verden? Det er at vi alle er forskjellige og det er fint det».
» En god kos hjelper på alt» ( så tok han å gav Molly en god kos, for å motivere henne til å gå videre ned over).
«Når vi gjør ting ofte, blir ting enklere»

En viktig ting jeg lærte av denne turen, er spis når du sulten. Hjelper å få bensin og tiss når du føler for det. Syng når vi har lyst og fortell vitser og le masse.

Hvordan jobber vi med å hente den indre motivasjon til nye mål?

image

Åshild og jeg har igjennom litt over ett år jobbet oss igjennom mange utfordringer og oppnådd utrolig resultater på mange måter. Noe av hemmeligheten for oss har vært at vi har hatt konkrete mål som vi har jobbet mot. Vi har støttet hverandre i motgang for vi har vært åpen om hvordan vi har det og hva som skal til for å drive oss videre mot målet. Vi har gjennom livstilsendringen tatt av de kilo vi hadde for mye, trent oss mot mål som skirenn og sykkelrittet Bergen – Voss. Vi har giftet oss og nå i sommer har vi begynt treningen mot målet Kilimanjaro.

Dette målet om å bestige Kilimanjaro kom i 2011 da jeg lå på sykehuset med en alvorlig sykdom. Jeg hadde på et tidspunkt fått beskjed at jeg kunne dø innen kort tid visst det var det de fryktet. På samme rom lå min far sin kusine på 93 år. En artig dame med særegenhet og glimt i øget. Hun hadde mange morsomme kommentarer som gjorde at vi fikk oss en god latter selv når redselen for å dø var en dominerende følelse akkurat da.

 

Da slo det meg at vi har to liv…. Det andre begynner i det vi innser vi bare har ett…

Da bestemte jeg meg at ikke honen om jeg skal dø nå. Jeg skal bli like gammel som hun på rommet. Når jeg blir 50 år midt i livet skal jeg være midt i verden, midt i Afrika på toppen av Kilimanjaro og si: YES I DID IT. Nå har jeg blitt 50 år, har trent meg opp, har oppnådd de mål som jeg satt meg på veien og nå gjenstår å bestige Kilimanjaro i august.

Dette har helt siden 2011 vært min indre motivasjon for å oppnå målet med å bestige Kilimanjaro. En indre motivasjon er viktig for å oppnå mål, og i og med dette var mitt mål, så må Åshild finne sin indre motivasjon for å nå toppen. Det hjelper ikke å gjøre det for min del, eller for at jeg skal ha selskap, for så tung er turen, og så mye forberedelser er det at hun må finne sin indre motivasjon visst hun selv skal ha en god opplevelse og ha følelsen av å oppnådd noe. Vi har trent mye mentalt så er ikke i tvil på at Åshild klarer å hente frem dette.

image

Det å lese om Kilimanjaro, om utfordringer vi kan få, om andres opplevelser av turen kan vekke denne motivasjonen. I tillegg til å planlegge hva vi må ha med, hva vi skal gjøre osv. Vi er på vei med denne delen av forberedelsene så vi er i rute.

Turen er bestilt og planene lagt. Vi kontaktet Jarle Traa som arrangerer turer til blant annet Kilimanjaro. Han har god erfaring og et solid opplegg som gjorde at valget falt på å reise med han.

Vi har etter at vi var ferdig med sykkelrittet Bergen -Voss tenkt at nå må vi trene ved å gå mye i fjell og gjerne med sekk så vi blir vant til belastningen som kroppen vil få på en sånn tur.

image

I og med vi bor i Bergen så har vi heldigvis fjell rett utenfor døren. Damsgårdsfjellet og Løvstakken har vi som mål å ta 3-4 ganger i uken i tillegg til innetrening på Aktiv 365 for variasjon med spinning og styrketrening. Grunnen til at vi trener så pass mye er at vi begge trenger å styrke ledd og bygge oss opp etter skader. Åshild røk et leddbånd i kneet i vinter og ved ustabil belastning og spesielt bratte nedover bakke kan dette bli en utfordring. Jeg har røket et leddbånd i ankelen og har ingen stabilitet i leddet. Jeg trakker derfor over fort med hoven ankelen som resultat. Dette er skader som kan hindre oss i å nå målet visst vi ikke forbereder oss godt nok.

 

Noen ganger spesielt når regnet pøser ned må vi grave frem den indre motivasjonen for å allikevel kle på oss og komme oss på toppen. Da har vi et motto som vi sier til oss selv: Vi har aldri angret på en tur vi har gått.

Er det noen som har lyst å være med oss på Kilimanjaro og tar utfordringen med oss hadde det vært kjekt. Vi kan være med å motivere, inspirere og være med å jobbe både mentalt og fysisk.

Visst du ikke kan gjøre alt, gjør alt du kan. Din vilje avgjør dine grenser.

Husk man har bare ett liv og grip det. Carpe diem.

image

Trenger dere vakker musikk til en spesiell anledning? Her er vår varmeste anbefaling!

Bryllups musikken var en vakker ramme på feiringen vår

Vi er så heldig å ha Sara Andersson som en god venninne og som var forlover til Åshild. Sara spiller gitar, komponere egne låter og synger.

222 202

Hun jobber for tiden med flere musikkprosjekt, og et av de er sammen med Tove Bøygard som blant annet spiller gitar, banjo, munnspill, komponerer og synger, opptrer de sammen med både egne og andre låter.

269325

De spiller også sammen i bandet Engla & Banditta.

Tove Bøygard er en fantastisk musiker som synger både på Halling og på engelsk. Tekstene hennes er ofte dype og meningsfulle og handler ofte om mennesker hun har møtt igjennom livet. Virkelig verd å lytte til.

Vi var så utrolig heldig at de spilte i bryllupet vårt. Både under vielsen og konsert senere på kvelden. De spilte «Fordi jeg elsker deg» som Bjarte Hjelmeland har oversatt fra Bob Dyland. Og «Story» (fra Grey’s Anatomy ) i tillegg sang Tove Bøygard et stev ved innmarsj og ut marsj.


Sara avsluttet talen til vigsler med elgitar solo. Meget vakkert alt sammen. Vi er så inderlig takknemlig for at de ville gjøre dagen vår perfekt med så vakker musikk.

Under kaffen hadde de konsert og det ble en magisk stemning i bryllupet.

Dagen etter holdt de en konsert på Dyvekes i Bergen.

En fantastisk avslutning på en fantastisk helg. Vi gleder oss til de kommer til Bergen igjen og da må flere få med seg denne konserten.

http://herrnilsen.no/H130315.html

Det er virkelig verd et besøk.

image

232

Går du i giftetanker eller kjenner noen som gjør det? Les her!

Etter å ha opplevd noe så fantastisk som et tredagers bryllup i Hardanger, vil vi dele noe av hva som gjorde det så bra. Stedet og gjestene var selvfølgelig med på å skape denne magiske stemningen, men det gjorde også de som hjalp oss til at det skulle bli så bra. Toastmaster eller visevert som noen kaller det for har en utrolig viktig rolle for at alt skal gli smertefritt. At timingen sittet og at personen kan kjenne på stemningen og gjestene på hva som er viktig til enhver tid.
232
Vi hadde Marianne Hole som vår toastmaster. En venninne, drama/teaterdame, et medmenneske og en erfaren toastmaster. Et bedre valg kunne vi ikke ta. Det å ha styr på to damer og et helt bryllup som vi ikke er særlig flink til å planlegge gav ekstra utfordringer som Marianne tok på strak arm. Hun hadde struktur og stilte selv med masse humor og innslag som virkelig fikk lattermusklene til å trimme.

Trenger du en eller kjenner noen som trenger en toastmaster vil vi anbefale Marianne Hole på det varmeste. Vi har aldri opplevd noe som tar den rollen så bra som henne.
Marianne sitt mobilnummer: 94500215

Tusentakk for du Marianne var med å gjøre dagen vår så minnerik.

image

Årets prinsessebryllup!

Brudeferd i Hardanger

Her kommer enda flere bilder fra årets prinsesse bryllup. Ja ikke bryllupet i Sverige med prins Carl Philip og Sofia som var et vakkert bryllup med promp og prakt.
Nei vi mener vårt eget som går svenske bryllupet en høy gang når det gjelder antall prinsesser som giftet seg, intimitet, humor og og ikke minst venner og familie som var med å skape magi.

Vakre toner.
Fordi jeg elsker deg.
Tove Bøygard og Sara Andersson.

image

image

image