5.9 Uhuru peak 10

Bilder og refleksjon av en drøm bli virkelighet. Kilimanjaro 5985moh eventyret.

Dette har vært en reise på mange plan. Vi forberedte oss i lang tid i forveien. Hva kunne vi forvente, vi trente og hva trengte vi og ha med for å sikre oss best mulig at vi skulle nå toppen. Da vi var på vei oppover fjellet var det en opplevelse uten sidestykke. Ting vi tenkte var viktig ble mindre viktig og omvendt.

Det å reise på en sånn type tur utvikler forholdet med den du reiser sammen med. I et lite telt skal ting pakkes, deles, hjelpe hverandre, samarbeide, toleranse uten for mye unødvendig diskusjon som er energi krevende og som er viktig å bruke der man skal, altså nå toppen. Bruke energien på å gjøre de tingene vi får beskjed på er viktig: drikke mye, tisse mye, puste riktig og gå sakte.

Det å gå sammen med en gruppe mennesker en ikke kjente fra før, og så skal gruppedynamikken fungere kan være en utfordring for mange. Dette gikk strålende, man kan ikke bruke mye energi å irritere seg over andre. Vi hjalp hverandre, støttet hverandre når noen hadde det litt tungt.

Det å nå toppen av kilimanjaro og se soloppgangen var enormt. Vi gråt og selv tøffe menn som når toppen feller tårer. Følelsen er overveldende. Her har vi gått først 5,5 timer opp til siste camp som var Kosovo camp. Etter å spist og sovet i 2,5 var det klart for toppstøtet. Vi gikk kl 24.00 og nådde toppen 06.20.

Så var det å ta bilder klemme hverandre og gratulerer hverandre for at vi klarte det. Samtidig kjenne på at det var så synd to i gruppen måtte snu. Vi skulle så gjerne hatt de med oss helt opp. Det var tungt, vi var trøtte, slitne, stolte, glade, kjente smerte, anpusten og så var det å gå ned over igjen. Vi gikk fortere ned enn opp, men det var tungt det også. Vi nådde Kosovo camp om morgenen og hadde nå gått i 9 timer. Så var det 1,5 time i sove posen før vi måtte pakke,spise og drikke for å gå videre ned til campen vil skulle sove. Det tok 3,5 timer før vi var i den siste campen som var Mweka camp 3068moh.

Gjennom denne opplevelsen lærer man mange nye mennesker å kjenne, kjenne på den afrikanske kulturen, lært å skyve grenser, lært seg selv å kjenne bedre. Lært å ta i mot hjelp når en trenger det og gi når andre trenger det selv om en egentlig har mer enn nok med seg selv. Takk til Jacob og Jeanette, Store Bjørn og lille Bjørn, Anne og Eva, Martin og til sist Håvard som var guiden vår. Stor takknemlighet til alle bærere, kokker og guider fra lokal befolkningen som gjorde denne opplevelsen mulig.

Sykkeltur til bananplantasjen og masailandsby

Etter frokost i går ble vi kjørt til Ashi for å få oss sykler. Vi syklet i et par timer gjennom landsbyer, bananplantasje, lokalt ølbryggeri hvor de laget øl av bananer og marked. Spennende å komme nært på lokalbefolkningen.

Etterpå var det varm lunch før vi ble kjørt til en maisailandsby. Der fikk vi se hvordan de levde, besøke skolen, se hvordan husene dere var og danse med de. Alt i alt en ny og spennende dag med opplevelser.

Zanzibar

Tidlig i dag ble vi hentet og kjørt til flyplassen. Nå venter noen dager med sol, Strand, god mat og drikke. Vi fikk brudesuiten i øverste etg. Så dette kan vi like. Livet nytes.

Safari i Ngorogoro

Nhorogoro er en Noah’s Ark Conservation Area. Det vil si et krater der mange dyrearter lever ned i et eget miljø. De eneste menneskene som har lov til å bo der er masaiene som har med seg kveg og geiter til vannet som ligger i bunnen.

I dag fikk vi, i tillegg til dyrene vi så i går, se neshorn, flodhest, hyene, hannløve, bavianer og bøffel. Nå har vi tilbrakt ettermiddagen ved bassenget. Det er grillings og safari øl utover kvelden med den fantastiske gjengen.

Lalla shalama.

Safari i Manyara

Nå har andre del av ferien begynt. Vi dro med biler kl 08.00 til Manyara, der vi hadde en fantastisk dag på safari.

Vi så over ti forskjellige dyrearter, som elefanter, løver, leopard, giraffer, sebra, gnu, gaseller, struts, vortesvin +++.

Etter dette kjørte vi til lodge Kudu hvor vi skal bo i to dager. Et vakkert sted.
Nå skal vi kose oss, nyte, se og oppleve nye eventyr.

Dag 7 Endelig nede og feiringen kan begynne

Dagen i dag begynte med at vi ble vekket kl 06.00 i Mweka camp. Da merket vi at fjeset var hovent. Hvem hadde kommet på å smøre solkrem kl 24.00 om natten og hvem hadde ikke dratt med seg en solkrem til toppen heller. Typisk oss. Soloppgangen var utrolig vakker, men den afrikanske solen svei i fjeset. Vel nede ved Gaten begynte feiringen med Kilimanjaro øl, sjampis og diplomutdeling. Sang og dans av bærerne, kokken og resten av staben som var med oss og gjorde det mulig å nå toppen. Etter på utskriving og feiring ble vi kjørt til en italiensk restaurant og spiste pizza. På hotellet fikk vi endelig en etterlengtet dusj og masasje. Gjett om det var deilig etter 7 dager med våtservietter. Bassenget og killiøl smakte også. Vi er blitt en herlig gjeng og i morgen drar store Bjørn og lille Bjørn til norge igjen. De vil bli savnet videre på turen vår. Utrolig kjekt å bli kjent med dere. Takk for denne gang.

Dag 6 og toppen ble nådd

For en natt og dag vi har hatt. Vi startet på oppstigningen kl. 24.00. Adrenalin, spent, mørkt, kaldt, masse følelser, motivasjon blandet sammen med de andre i gruppen. Nå var den virkelige styrkeprøven. Vi gikk rolig og var fokusert på oppgavene. Dette skulle vi klare. Det ble utrolig tungt etter hvert og to i gruppen måtte snu.

Da vi kom på kraterkanten Stella point på 5749 moh fikk vi ny energi og det gikk opp for oss at dette ville vi klare. Det å stå på Afrikas tak og se soloppgangen var utrolig vakkert. Da kom tårene, for en opplevelse. Det er vanskelig å beskrive.

Vi hadde med et bilde av Stig fra en kamerat av oss. Han hadde en drøm om å bestige Kilimanjaro, han døde før han fikk oppleve det. Nå fikk han gjennom et bilde være med damene på tur.

Etter vi hadde vært der en liten stund begynte vi nedstigningen til campen. 9 timer opp og ned. Da var vi sliten da. Etter en lunch hadde vi et par timer på puten før vi måtte ut å gå igjen, ned til Mweka som ligger på 3068 moh. Nå er det siste natt i teltet før vi kommer på hotellet igjen.

Fy søren for en opplevelse det har vært og stolte for at vi klarte det!

Dag 5 fra Kosovo camp – 4800 moh

I dag gikk vi fra Karanga camp og til Kosovo camp. Nå kjennes det ut som vi har en pust som om vi løper opp Stolzen, men bevegelsene er som om vi går opp kirkegulvet i et bryllup. Vi har spist middag og kl er 18.00, nå skal vi prøve og sove noen timer før den siste tappe.

Vi starter i natt kl 24.00 og planen er å være på Stella point for sol oppgang. Da gjenstår siste 200 høyde meter til toppen.

Vi er ved godt mot hele gjengen og alle skal opp!

Dag 4 fra Karanga camp – 4033 moh

Etter en lang dagstur i går på 9 timer var det en kortere en i dag. Vi fikk sove en time ekstra (luksus) og ble vekket med kaffe kl. 07.00 turen var atter en ny opplevelse og annerledes.

Vi klatret først opp fra Barrnco camp til 4260 moh så ble det ned en dal og opp igjen før vi var på Karanga camp. 4,5 t brukte vi. Da ble det deilig lunch, med kylling, chips og grønnsaker.  Nå må batteriene lades for vi nærmer oss toppen. Formen er fin, men Åshild merker litt hodepine. Ellers øver vi oss på å drikke mye, tisse mye, puste med magen, ta alt rolig og bruke energien riktig. Vi får øvd oss på å samarbeide i et lite telt når begge er slitne etter lange dags tur.

Dette har gått glimrende. Utrolig kjekke folk vi er med og for et eventyr vi opplever!

Dag 3 fra Kilimanjaro

I går var vi på Shira camp på 3837 moh. I dag var virkelig en prøvelse. Vi gikk først opp til Lava tower camp på 4637 moh., hvor vi fikk lunsj. Deretter gikk vi ned igjen til Barranco camp på 3976 moh.

Det var en surrealistisk tur som startet i kortikk, t-shirt, faktor 30 og streikende sol til dobbel ull, lue, votter  og snø på toppen. Vi gikk i 9 timer og fikk kjenne på kroppen at vi har kommet opp i høyden. Vi pustet tyngre og fikk lett hodepine som slapp taket når vi kom ned på campen.

Nå skal vi akklimatiseres i denne høyden i to dager. Nå er det soveposetid her så god natt, eller som vi sier her lala shalam…

Rapport fra Shira Cave

Turen i dag var en ny opplevelse på mange måter. Fra å gå fra regnskogen og opp til Shira hvor det nå er små busker over alt. Nydelig natur og flott utsikt. Like god stemning i gruppen, bare at det nå er litt mindre prat, litt mindre sang og litt mer fokus på å puste riktig, drikke rikelig, og pole pole. Noen har begynt å kjenne på kroppen at vi har kommet i høyden, men alle kom frem til campen og stemningen er god.

Hilsen Toril og Åshild